Dansk for nordmenn – ordene som betyr noe annet
Dansk og norsk ligner så mye at man slutter å lytte, og det er nettopp der ordene tar deg. En dansk unge som griner, ler. En rar dame er snill. Og frokost er noe du spiser klokka tolv.
Man kommer langt på norsk i Danmark. Litt for langt, faktisk. Fordi de fleste ordene stemmer, slutter hjernen å sjekke — og da kommer de tjue som ikke gjør det.
Hvert eneste ord under er slått opp i Den Danske Ordbog. Ingen av betydningene er gjetning eller vandrehistorie.
De fem som lurer flest
grine betyr å le. Den Danske Ordbog: «spontant udtrykke munterhed, glæde eller undertiden hån ved at åbne munden og trække mundvigene udad». Norsk «grine» betyr å gråte. Dette er den kraftigste forvekslingen i hele språket. Å gråte heter græde.
rar betyr snill: «mild, omsorgsfuld og venlig over for andre». Norsk «rar» i betydningen merkelig heter underlig eller mærkelig.
flink betyr vennlig og hjelpsom, ikke dyktig. Ordboka gir «venlig, hjælpsom eller imødekommende over for andre». Skal du rose et barn for å være dyktig, sier du dygtig — «med gode evner eller forudsætninger».
frokost er lunsj: «det (kolde) måltid der indtages midt på dagen (ved 12-13-tiden)». Det du kaller frokost heter morgenmad.
ked betyr lei seg, ikke lei av. «Jeg er ked af det» betyr at man er ulykkelig eller nedtrykt. Ordboka: «ulykkelig eller nedtrykt pga. modgang, skuffelse eller sorg». «Jeg er ked af det» er også standardformuleringen for «jeg beklager».
Måltidene, én gang for alle
| Dansk | Betydning i Den Danske Ordbog | Norsk |
|---|---|---|
| morgenmad | «måltid der indtages om morgenen» | frokost |
| frokost | «det (kolde) måltid der indtages midt på dagen (ved 12-13-tiden)» | lunsj |
| aftensmad | «(varmt) måltid der indtages ved aftenens begyndelse» | middag |
| middag | både «det større (varme) måltid … ved aftenens begyndelse» og «tidspunktet midt på dagen» | middag / midt på dagen |
Konsekvensen er praktisk. Står det «frokost inkluderet» på et dansk hotell, sjekk hva de mener — på hotell brukes ofte «morgenmad» om frokostbuffeten, mens «frokostbuffet» er noe helt annet og serveres midt på dagen.
Ord for folk med barn
Dette er den listen som faktisk sparer deg tid i en dansk butikk.
| Dansk | Betyr |
|---|---|
| sut | smokk — ordboka: «lille, rund og hul knop af gummi … gives til et spædbarn at sutte på» |
| klapvogn | trille eller sportsvogn: «sammenklappelig, åben vogn hvori et mindre barn kan sidde» |
| barnevogn | barnevogn, som hjemme |
| slik | godteri: «søde sager … fx chokolade, vingummi, bolsjer og lakrids» |
| bolsje | drops: «hårdt stykke slik af sukker, glukose og vand» |
| kiks | kjeks |
| pålæg | pålegg |
| pomfritter | pommes frites |
| postevand | springvann: «(drikke)vand der tappes direkte fra vandhanen» |
| sodavand | brus |
| legeplads | lekeplass |
| artig | veloppdragen og lydig — ikke morsom |
postevand er verdt å lære utenat. Ber du om «vann» på en dansk restaurant, kan du få en flaske du betaler for. Ber du om postevand, får du springvann.
Ord på veien
| Dansk | Betyr |
|---|---|
| rabat | både prisavslag og veiskulder: «smalt, aflangt og typisk grusbelagt eller græsbevokset areal langs kanten af en vej» |
| frakørsel | avkjøring fra motorvei |
| tilkørsel | påkjøring |
| rundkørsel | rundkjøring |
| kø | kø, som hjemme |
| vejarbejde | veiarbeid |
| havariblink | nødblink |
| p-skive | parkeringsskive |
| udkørsel | utkjørsel |
At «rabat» betyr to ting er ikke bare morsomt. Står det «kørsel i rabatten forbudt», handler det ikke om priser. Resten av skiltspråket har vi tatt i trafikkregler i Danmark du ikke har i Norge og parkering i Danmark.
Ord i butikken
udsalg betyr salg: «udbud af varer der sælges til nedsat pris». Tilbud betyr tilbud i vid forstand, også et helt vanlig prisavslag. Lukket betyr stengt, og lukkedag er en dag butikkene må holde stengt — se åpningstider, helligdager og lukkedager.
Fløde er fløte, med fettinnhold fra rundt 10 til rundt 50 prosent. Ordet dukker opp i «rødgrød med fløde», den setningen enhver danske ber deg si høyt. Ta det som en vennlighet. Ingen forventer at du klarer det.
Ord du møter i parkene
Fornøyelsesparker har sitt eget vokabular, og skiltene er på dansk før de er på engelsk.
| Dansk | Betyr |
|---|---|
| forlystelse | attraksjon eller karusell |
| billet | billett |
| entré | inngang, også inngangsprisen |
| åbningstider | åpningstider |
| lukketid | stengetid |
| udsolgt | utsolgt |
| højdekrav | høydekrav |
| ledsager | følgeperson — brukes om voksne som må være med barn i en attraksjon |
| omklædning | garderobe |
| badning | bading |
| legeland | innendørs lekeland |
| spisested | serveringssted |
| is | iskrem, men også is i ordets vanlige betydning |
Højdekrav er det ordet du bør kjenne før dere kommer til første kø. Danske parker skilter høyden i centimeter, og en «ledsager» er ofte påkrevd under en viss høyde. Hva som gjelder hvor, står i Legoland med barn under seks år og Aquadome i Lalandia Billund.
Ord som betyr det du tror
For balansen: veldig mye stemmer. Kedelig betyr kjedelig. Dejlig betyr deilig. Pæn betyr pen. Værelse betyr rom. Gerne betyr gjerne og brukes akkurat som hjemme for å gjøre en forespørsel høflig. Hyggelig betyr behagelig og uformell om et sted, og vennlig og omsorgsfull om en person — altså omtrent som norsk.
Lækker dekker mer enn norsk «lekker»: ordboka gir både «tiltalende, indbydende, behagelig» og «som smager ualmindelig godt». En lækker frokost er en god lunsj.
Sjov er det danske ordet for moro: «situation, forestilling el.lign. der morer eller underholder nogen». Det finnes ikke på norsk, og det er det ordet du hører oftest i en dansk fornøyelsespark.
Jysk: træls
Er du i Billund, er du på Jylland, og da hører du træls. Den Danske Ordbog definerer det som «forbundet med ubehag, irritation, besvær, anstrengelse, ensformighed el.lign.»
Det er et av de mest brukbare ordene i dansk. Køen var træls. Regnet var træls. Å måtte kjøre tilbake til sommerhuset etter badebuksa var træls. Bruk det én gang, og du har vunnet resten av samtalen.
Tallene
Dansk teller i tjuere over 49, og enerne kommer først:
| Tall | Dansk |
|---|---|
| 50 | halvtreds |
| 60 | tres |
| 70 | halvfjerds |
| 80 | firs |
| 90 | halvfems |
| 52 | tooghalvtreds |
| 75 | femoghalvfjerds |
I praksis leser du beløpet på displayet i kassa og trenger ikke gjøre noe. Men når noen sier «det bliver hundrede og femoghalvfjerds», er det greit å vite at det er 175.
Hvorfor talt dansk er verre enn skrevet dansk
Les en dansk avis, og du forstår nesten alt. Hør den samme setningen sagt høyt, og halvparten er borte. Det er ikke deg.
Tre ting gjør talt dansk vanskelig for et norsk øre:
Det bløte d-et. Der norsk har en tydelig d, har dansk ofte en lyd som ligger nærmere en l eller en halvsvelget vokal. «Mad», «gade» og «bade» ser kjente ut på trykk og høres helt annerledes ut.
Stødet. Dansk har en egen strupelyd som skiller ord fra hverandre, og som ikke finnes i norsk. Den gjør at ord virker avkortet.
Farten. Danske setninger glir sammen. Trykket ligger annerledes enn i norsk, og småordene forsvinner i overgangene.
Det praktiske svaret er ikke å lære seg dansk uttale på en uke. Det er å be folk gjenta, og å bruke skrift når det stopper helt. Danske butikkansatte og hotellresepsjoner er godt vant til nordmenn og gjentar gjerne.
Setninger du faktisk får bruk for
| Norsk | Dansk |
|---|---|
| Kan jeg få springvann, takk? | Må jeg bede om et glas postevand? |
| Hvor mye koster det? | Hvad koster det? |
| Har dere barnestol? | Har I en høj stol? |
| Kan vi få regningen? | Må vi bede om regningen? |
| Hvor er toalettet? | Hvor er toilettet? |
| Kan jeg betale med kort? | Kan jeg betale med kort? |
| Er det åpent i morgen? | Har I åbent i morgen? |
| Vi er fire, to voksne og to barn | Vi er fire, to voksne og to børn |
| Unnskyld, jeg forsto ikke | Undskyld, det fangede jeg ikke |
| Kan du si det en gang til? | Kan du sige det en gang til? |
Legg merke til «Må jeg bede om». Det er den vanligste høflige innledningen i dansk servering, og den fungerer på alt fra kaffe til regningen.
Legg også merke til at dansk bruker I med stor I om «dere». «Har I åbent?» betyr «har dere åpent?».
Fem praktiske tips
- Snakk norsk, langsomt. Dansker forstår norsk godt. Det er den andre veien som er vanskelig.
- Unngå typisk norske ord. «Gøy», «kjempe-», «kult» og «rart» lander ikke. Bruk «sjovt», «meget», «fedt» og «underligt».
- Skriv det ned hvis det stopper. Skriftlig dansk og norsk er nesten samme språk.
- Spør om tallet. Hvis prisen ble sagt høyt og du er usikker, be om å få se den. Ingen tar det ille opp.
- Ta ordboka med. Vi har samlet det du trenger i en dansk–norsk reiseordliste.
Skal du snakke med lege, apotek eller myndigheter, er språket et helt annet kapittel enn å bestille is — se apotek i Danmark og nødnumre og trygghet i Danmark for de ordene du faktisk trenger da.
Ofte stilte spørsmål
Betyr «grine» det samme på dansk og norsk?
Nei, det betyr omtrent det motsatte. Den Danske Ordbog definerer «grine» som å uttrykke munterhet eller glede ved å åpne munnen og trekke munnvikene utover — altså å le. På norsk betyr grine å gråte. Sier en danske at ungen grinte hele dagen, var det en god dag.
Hva betyr «rar» på dansk?
Snill. Den Danske Ordbog: «mild, omsorgsfuld og venlig over for andre». Får du høre at du er en rar mand, er det ros. Det norske «rar» i betydningen merkelig heter «underlig» eller «mærkelig» på dansk.
Hva er forskjellen på frokost, middag og aftensmad?
Dansk morgenmad er norsk frokost. Dansk frokost er det kalde måltidet midt på dagen, ved 12–13-tiden, altså norsk lunsj. Aftensmad er det varme måltidet tidlig på kvelden. «Middag» brukes både om måltidet ved kveldens begynnelse og om tidspunktet da sola står høyest.
Hva heter smokk og trille på dansk?
Smokk heter «sut» og trille eller sportsvogn heter «klapvogn». Barnevogn heter barnevogn på begge språk. «Sut» kan også bety flaskesmokken, og ordet dekker begge deler i dagligtale.
Hvorfor er danske tall så vanskelige?
Fordi dansk teller i tjuere over 49. Halvtreds er 50, tres er 60, halvfjerds er 70, firs er 80 og halvfems er 90. I tillegg settes enerne først: 52 blir «tooghalvtreds». I praksis leser du bare tallet på displayet i kassa, men det er greit å kjenne igjen når noen sier prisen høyt.
Skjønner dansker norsk?
Stort sett ja, og som regel bedre enn nordmenn skjønner talt dansk. Skriftlig går det nesten alltid greit. Snakk litt langsommere enn du pleier, unngå typisk norske ord som «kjempe-» og «gøy», og gjenta gjerne med et annet ord hvis du ser at det ikke lander.